Etter turen til Kroatia dro jeg til Grimstad med Bente og Peter, og startede mit sommerjob i ICA.
I torsdags sluttede jeg dog tidligt på job fordi selveste Bob Dylan var i Oslo, og Peter hadde spurgt om jeg ville med, og det ville jeg jo selvfølgelig :-)
Så vi tok turen inn til Oslo med en kompis av Peter.
Konserten startet ganske præsist som vanlig og varte ca. 1 og 1/2 time.
I løpet av tiden spilte Dylan mange av sine store hits, og så ut til å være i uvanlig godt humør.
På trods av dette tiltalte han ikke publikum direkte på noget tidspunkt, og præsenterte ej heller bandet sit.
Det var ikke fordi at jeg forventede at han skulle gjøre det heller, for jeg har jo sett han 2 gange tidligere, og det er bare sån stilen hans er, og det er også greit for meg :-)
Må innrømme at jeg ble ganske forbauset over formen til 70 åringen. Han stod til og med og små danset/rocket litt på scenen, og jeg må si at hans fingre fortsat var spreke nok til å spille imponerende små solo stykker på guitaren. I øvrigt fikk jeg usakelig lyst til å lære meg å spille munnspil, etter å ha hørt Dylan spille de reneste og klareste toner.
Lyden var veldig bra stort set helt fra starten av konserten, så for meg var det ikke noe å sette fingeren på.
For meg er det fortsat ingen tvivl om at Bob Dylan er en av vår tids største poeter!
Dette var veldig gøy! Tusen takk for turen Peter :-)
Var litt vanskeligt å ta bilder, for det var ganske mørkt i salen, men fikk til noen få som ble okay.
(Klikk for større)
![]()
I torsdags sluttede jeg dog tidligt på job fordi selveste Bob Dylan var i Oslo, og Peter hadde spurgt om jeg ville med, og det ville jeg jo selvfølgelig :-)
Så vi tok turen inn til Oslo med en kompis av Peter.
Konserten startet ganske præsist som vanlig og varte ca. 1 og 1/2 time.
I løpet av tiden spilte Dylan mange av sine store hits, og så ut til å være i uvanlig godt humør.
På trods av dette tiltalte han ikke publikum direkte på noget tidspunkt, og præsenterte ej heller bandet sit.
Det var ikke fordi at jeg forventede at han skulle gjøre det heller, for jeg har jo sett han 2 gange tidligere, og det er bare sån stilen hans er, og det er også greit for meg :-)
Må innrømme at jeg ble ganske forbauset over formen til 70 åringen. Han stod til og med og små danset/rocket litt på scenen, og jeg må si at hans fingre fortsat var spreke nok til å spille imponerende små solo stykker på guitaren. I øvrigt fikk jeg usakelig lyst til å lære meg å spille munnspil, etter å ha hørt Dylan spille de reneste og klareste toner.
Lyden var veldig bra stort set helt fra starten av konserten, så for meg var det ikke noe å sette fingeren på.
For meg er det fortsat ingen tvivl om at Bob Dylan er en av vår tids største poeter!
Dette var veldig gøy! Tusen takk for turen Peter :-)
Var litt vanskeligt å ta bilder, for det var ganske mørkt i salen, men fikk til noen få som ble okay.
(Klikk for større)
Ingen kommentarer:
Send en kommentar