D. 22. ble Norge ramt af en forfærdelig uhyggelig tragedie, som etterlot alle sittende i sjokk og mistro. Det var så vanskeligt å skjønne det som hadde skjedd, fordi det aldrid var skjedd noe i samme skala i Norge før. Det hele var absurd og surrealistisk, og jeg ventet hele tiden å våkne opp fra en vond drøm. Dette var ingen drøm, det var et sandt mareridt! De fleste har brukt de siste par dage på å bearbeide denne grusomme hændelse, og alle tenker på ofrene i tragedien, samt deres pårørende. Selvom Norge er et lille land, så står hele nasjonen samlet i sorgen, og mindes de døde. 1 minuts stilhed, fakkeltog og blomstertog holdes overalt i hele landet. I går var også det, der virket som hele Grimstad, samlet på torget for å gå til Kirkeheia med blomster og fakler holdt høyt. På Kirkeheia var det taler og mulighet for å legge blomster til det voksende blomsterhavet ved kirken. Hvis noe er sikkert, så er det, at Norge kommer ut av dette som en stærkere, og mere samlet nasjon, som svarer på grusomheten med mere demokrati, omfølelse og tro på fremtiden.
Ingen kommentarer:
Send en kommentar